Farlig avfall

Farlig avfall er avfall som kan forårsake skader på dyr, mennesker eller miljø dersom det ikke tas forsvarlig hånd om. Årsaker til dette kan være at det er brennbart, etsende, giftig, påvirker arveanleggene eller fremkaller allergiske reaksjoner. Også avfall fra husholdninger kan være farlig avfall. Eksempler på farlig avfall fra husholdninger er hårpleieprodukter, lim, sparepærer, oppladbare batterier, maling, lakk, løsemidler, stekeovnsrens, sølvpuss, spillolje osv.

Hvor kan private levere farlig avfall?

Private kan levere sitt farlige avfall til kommunen, men det er viktig at det farlige avfallet ikke leveres sammen med ordinært husholdningsavfall. Leveringsstedene kan variere fra kommune til kommune, men de vanligste er:

• Miljøstasjoner; containere som finnes på bensinstasjoner (og noen ganger hos brannvesenet). Disse skal være låst, henvend deg til betjeningen for å låne nøkkel.
• Betjente mottak, ofte i kombinasjon med gjenvinningsstasjon for ordinært avfall.
• Henting hos husstanden, ved at man får utlevert en rød kasse som farlig avfall kan plasseres i. Kassen settes ut sammen med øvrig avfall og blir hentet til gitt tidspunkt.
• Miljøbusser. Dette er ofte en lastebil som står 1-2 timer av gangen på sentrale steder, for eksempel bensinstasjoner, kjøpesentre og lignende.

Mer informasjon finnes på kommunens hjemmesider eller ved henvendelse til renovasjons- eller teknisk etat.

Hvor kan bedrifter levere farlig avfall?

Bedrifter kan levere både til private innsamlere og mottakere, eller betjente kommunale mottak. Kommunen har bare plikt til å ta imot farlig avfall fra bedrifter som genererer mindre enn 400 kg pr. år. Det er ikke alle kommuner som kan ta imot mer farlig avfall enn 400 kg per år per avfallsbesitter. I så fall må du henvende deg til en privat aktør. Ta kontakt med renovasjonsetaten eller teknisk etat i din kommune for mer informasjon. Telefonkatalogens gule sider inneholder også opplysninger om private bedrifter som kan ta hånd om farlig avfall.

Hvorfor må vi deklarere farlig avfall?

Virksomheter har plikt til å deklarere det farlige avfallet ved levering til kommune eller til privat avfallsaktør. Dette har flere hensikter, og de viktigste er:

• Avfallsprodusenten får kvittering for at avfallet er levert
• Gjennom at skjemaet registreres i databasen Norbas får myndigheter og andre tilgang til oversikter over avfallsprodusenter og leverte mengder
• Skjemaet inneholder opplysninger som aktøren behøver for sikker håndtering av avfallet
• Deklarasjonsskjemaet kan brukes som transportdokument for farlig gods.

Hvor får jeg tak i deklarasjonsskjema for farlig avfall?

Den som samler inn eller tar i mot farlig avfall skaffer deklarasjonsskjemaer som en del av sin kundeservice. Dersom du trenger hjelp til utfyllingen kan du ta kontakt med Norsas eller den som skal ta hånd om avfallet. Avfallsaktører eller andre som trenger større mengder skjemaer kan kjøpe dem i esker á 250 stk. En eske koster kr 250 + mva, fritt levert. Skjemaene leveres med norsk eller engelsk tekst. Norske skjemaer leveres også med perforering for traktormating.

Hvor finner jeg organisasjonsnummeret mitt?

Ved deklarering av farlig avfall skal organisasjonsnummeret fra Enhetsregisteret i Brønnøysund oppgis av virksomheter, organisasjoner og andre som plikter å registrere seg i enhetsregisteret. Organisasjonsnummeret finnes ofte på bedriftenes brevark, fakturaer m.m. På www.brreg.no (sør for at den åpnes i ny tab) kan du også finne rett organisasjonsnummer. Hvis du arbeider i en bedrift med flere lokale avdelinger eller er delt opp i flere virksomhetsområder, kan det tenkes at underenheten har fått tildelt eget organisasjonsnummer. Da er det organisasjonsnummeret til underenheten som skal brukes.

Hva er deklarasjonsgebyr?

Deklarasjonsgebyret er en avgift til Staten på 45 kr pr tonn farlig avfall som deklareres. Gebyret skal blant annet dekke kostnadene ved informasjon, registrering og statistikkføring av farlig avfall. Det er et tak på gebyret slik at ingen avfallsprodusent skal betale mer enn kr 45.000.

Deklarasjonsgebyr for farlig avfall er hjemlet i avfallsforskriften kapittel 12. Gebyret blir fakturert til den første aktøren som tar hånd om det farlige avfallet, og som også har plikt til å sende rød gjenpart av deklarasjonsskjemaet til Norsas. Aktøren kan selv velge om han vil bake inn gebyret i prisen for å håndtere avfallet, eller om han vil spesifisere det på fakturaen til avfallsprodusenten.

Skal farlig avfall deklareres i kg eller liter?

Som hovedregel skal flytende avfall deklareres i liter, mens fast avfall skal deklareres i kilo.

Hva skjer med farlig avfallet mitt etter at jeg har levert det?

Først blir avfallet sortert på bakgrunn av avfallets fysiske og kjemiske egenskaper, ikke minst med tanke på hvilken sluttbehandling avfallet skal gjennomgå. Mye av det organiske farlig avfallet (som hovedsakelig består av brennbare produkter som for eksempel spillolje, fyringsolje, løsemidler, maling, lim og lakk) går via forbehandlingsanlegg til forbrenning, eks. Norcems sementfabrikk. I Brevik sorteres avfallet etter strenge kriterier og avfallet blandes på en slik måte at det kan nyttes som brensel i sementovnen. Farlig avfall blir på denne måten utnyttet som energi og fungerer som en erstatning for ikke fornybart brensel, eksempelvis kull. Organisk farlig avfall som pga. konsistens ikke kan sluttbehandles i Norge sendes til utlandet. Dette gjelder blant annet transformatorer og kondensatorer med PCB.

Uorganisk farlig avfall, for eksempel etsende kjemikalier, salter og tungmetallholdig avfall kan leveres til NOAH, eller til Miljøteknikk Terrateam. Etsende kjemikalier kan være sure som (eksempelvis svovelsyre og saltsyre) eller forskjellig basiske løsninger (lut og avfettingsvæsker). Tungmetallholdig avfall kan være flygeaske fra forbrenning av avfall, metallhydroksidslam fra galvanoindustrien eller småbatterier.

Hovedprosessen på Langøya er nøytralisering av svovelsyre med blant annet kalk. Da blir det dannet gips, som legges ut i det nordlige dagbruddet, der den etter hvert stivner. På grunn av de kjemiske og mekanisk egenskapene til gipsen er den svært godt egnet til å binde forurensningsstoffer. Dette utnytter man på Langøya ved å tilsette uorganisk farlig avfall til gipsen. For eksempel blir uorganiske salter og metallhydroksidslam behandlet på denne måten. For andre typer farlig avfall (for eksempel cyanider og kvikksølvholdig avfall) har de egne prosesser på Langøya.

Hva er avfallsstoffnummer og hvor kan jeg finne det?

Farlig avfall skal klassifiseres i henhold til avfallsstoffnummer og EAL-kode. Det finnes ca. 50 forskjellige avfallsstoffnummer, og disse finnes på baksiden av del 1 av deklarasjonsskjemaet. Avfallsstoffnummer er basert på avfallstype eller egenskap. Du kommer langt dersom du vet bruksområdet for produktet og i tillegg har tilgjengelig datablad for produktene du skal levere som farlig avfall. Disse kan gi en pekepinn på hvilket avfallsstoffnummer du skal bruke, men det er også viktig å ta høyde for om prosessen produktet har vært igjennom kan ha gitt originalproduktet nye egenskaper. Dersom du trenger hjelp til klassifisering kan du ringe farlig avfallsoperatøren som skal ta imot avfallet.

Ønsker du å lære mer om farlig avfall kan det være nyttig å kjøpe "Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall", som Norsas har gitt ut. Her finnes en detaljert oversikt over hvilke typer avfall som kan passe til hvilket avfallsstoffnummer, og hjelp til både deklarering, merking og klassifisering av farlig avfall. Norsas arrangerer i tillegg kurs, åpne og bedriftsinterne, for personell som er involvert i håndtering av farlig avfall.

Hva er EAL, og hvordan finner jeg riktig EAL?

EAL står for den europeisk avfallslisten og er en sekssifret kode. De to første sifrene angir opprinnelse (bransje eller prosess) de fire neste avfallstype og egenskaper. For å identifisere avfallet entydig skal det brukes 6 sifre, og de siste to sifrene skal ikke begge være null. Alle EAL-koder som er listet i vedlegg 1 til avfallsforskriftens kapittel11 kan benyttes, også de som ikke står merket med stjerne.

Hva innebærer avgiftsrefusjonsordnngen for trikloreten (TRI)?

Avfallsprodusenter kan få tilbake 25 kroner pr. kg. TRI-holdig farlig avfall som leveres inn til innsamler eller mottak for farlig avfall. For å få disse pengen må avfallsbesitter fylle ut et søknadsskjema for refusjon og dokumentere at det er betalt avgift for TRI ved innkjøp. For farlig aktøren medfører ordningen lite ekstra arbeid; aktøren skal kun signere på søknadsskjemaet og sende dette sammen med den røde delen av deklarasjonen og dokumentasjonen på betalt TRI-avgift til Norsas.